Utgave 11 2019

Nå er det ribbe, medister, akevitt og julekaker som står i fokus. Få de gode tipsene og nyt førjulstiden med godt lesestoff.

Husk at som abonnent kan du lese magasinet digitalt på nettbrett, smarttelefon og pc gjennom MAGASIN+.

Smakebiter fra utgave 11:

  • Sjokoladetrøfler med smak av jul

    Sjokoladetrøfler er supergodt i seg selv, men kan også smaksettes på mange forskjellige måter, som for eksempel med julekrydder som passer perfekt til sjokolade. Husk å bruke en god kvalitetssjokolade, sjokoladetrøflene blir aldri bedre enn sjokoladen som er brukt.

    Du trenger:
    3 dl kremfløte
    400 g hakket mørk sjokolade
    1 ts kanel
    ½ ts malt nellik
    ½ ts malt ingefær
    2 ss mykt smør
    ca 50 g kakao for rulling

    Slik gjør du:
    Varm opp kremfløten nesten til kokepunktet. Hakk mørk sjokolade og legg den i en bolle med krydderet. Hell over kremfløten.

    La sjokoladen ligge og smelte noen minutter og bland sammen. Tilsett smøret til slutt. 

    Sett kaldt og rør med jevne mellomrom til blandingen tykner, men ikke stivner helt, det skal være mulig å forme blandingen. Form sjokoladeblandingen til runde kuler i handa, eventuelt med hjelp av en skje. Det er en fordel å bruke hansker og rulle fort før massen smelter. Rull deretter trøflene i kakao og sett kjølig igjen til servering.

    TEKST OG FOTO ELLEN M. E. LUNDRING

  • Saftig juleribbe fra glad utegris

    På bakken øvre i Løten kan grisene selv velge hvordan de vil tilbringe dagen. Er det fint vær hviler de gjerne i halmen under åpen himmel før de trasker ut i skogen for å rote i jorda, grave og jobbe. I regn og slaps foretrekker utegrisene å ligge lunt under tak på gårdens «Hotell Grisego», der de har tilgang på myke halmsenger, har bademuligheter i gytjebad – og egen dusj.

    – Jeg er opptatt av at grisene skal ha et fint liv. Det gjør jobben min ekstra meningsfull. Og av glade og trygge griser blir det også godt kjøtt, smiler Ole Martin.

    Han setter seg forsiktig i halmen mellom sovende griser. En av dem våkner litt, og en rosa grisesnute snuser nysgjerrig på det blide ansiktet til grisebonden. Neste år kan Ole Martin feire 20-årsjubileum med konseptet utegris. Det startet med 40 – 50 griser som ble slaktet til jul, og solgt som hele eller halve slakt. I dag har han gjennom hele året 300 utegriser. Trenden er tydelig. Stadig flere av oss ønsker å kjøpe kjøtt fra dyr som har hatt et godt liv og som vi vet hvor kommer fra.

    – Men det er ikke bare å slippe ut grisene og tro at det betyr god dyrevelferd. En gris som går ute, trenger nesten mer tilsyn enn en innegris. Det er jo mer farer ute i skog og mark enn inne i et trygt rom, og jeg ser etter grisene flere ganger om dagen. De skal ha frisk halm, fôr, vann og stell. Det er mye arbeid å være grisebonde. Du må gjøre det ordentlig, sier Ole Martin.

    Ribbekø
    I månedene før jul er det ekstra travelt på gården Bakken Øvre. I tillegg til utegrisene har de kyr, sau og frittgående høner på gården, og familiebedriften produserer alt fra pultost og rømme til spekemat, medisterkaker og julesylte. Mye sylte! Hele åtte tonn blir laget i førjulsstria. Det er mange som ønsker hjemmelaget sylte av utegris, og folk står gladelig i kø for å kjøpe feit og fin juleribbe til 250 kroner kiloen.

    – Vi selger varene våre først og fremst på Bondens marked, og når vi pakker sammen etter siste marked før jul, er det ikke mange ribbene igjen. Totalt går det vel ut to og et halvt tonn ribbe. Kundene våre setter pris på kvalitet. Kjøtt av utegris blir ekstra godt fordi grisene lever et naturlig liv og beveger seg mye. De får en helt annen muskelmasse, sier Ole Martin.

    Han synes det er interessant å observere grisene på «Hotell Grisego». Selv om det er 20 minusgrader, foretrekker de å ligge ute og kose seg i halmen. Men det må være fint vær. Er det null grader og sludd, så tusler alle grisene inn. De velger selv.

    – Jo lengre de går ute i kulda om høsten, jo mer spekk blir det på grisene. De tror jo de skal overleve jula. Så det er de siste grisene vi slakter som gir den feiteste ribba. De aller feiteste sidene lager vi spekeflesk av. Det blir knallgodt når det sprøstekes, sier Ole Martin.

    Damper og steker
    Når grisebonden på Bakken Øvre skal steke juleribba, velger han ei ribbe med rikelig med fett. Ei mager ribbe vil han ikke ha inn i ovnen.

     – Det å lete etter mager juleribbe er helt feil. Den blir så tørr, og det blir et dårlig produkt. Hvis du får en av disse magre kaninribbene fra 70 kilos gris, som er så mager at det er håpløst, så får du ikke ordentlig svor. Det er ikke noe fett som kan boble opp under steking. Det beste er ribbe fra en 120 kilos gris, som er det litt fett på. Du steker bort mye av fettet, den blir saftig og fin og det er enklere å få sprø svor. Ribbe uten fett blir helt gæli, sier Ole Martin engasjert.

    Han bør vite hva han snakker om. Før jul steker han nær 500 kilo ribbe på produksjonskjøkkenet på gården. Bakken Øvre tilbyr catering til selskaper, fester og julebord, og selger også noe ferdigstekt ribbe på Bondens marked.

    – Jeg foretrekker å først dampe ribba i vann med svoren ned. Så snur jeg den, ruter opp svoren og steker videre på 180 grader til den er gyllenbrun og klar. Steketida varierer ettersom hvor høy ribba er. Det aller beste er å steke ribba dagen før, for så å kutte den opp i fine stykker som varmes opp i langpanna rett før servering. På denne måten blir ribba ekstra god og mør, forklarer Ole Martin.

    Og på julekvelden, hva står da på menyen på Bakken Øvre?

    – Det blir ribbe, medisterpølse, innmatpølse og medisterkaker. Hjemmebakt lefse og rørt tyttebær hører med, og Løitens akevitt, selvfølgelig. Det er julekvelden her, og så lener vi oss godt tilbake og slapper av etterpå, smiler Ole Martin.

    Få flere ribbetips i magasinet.

    TEKST OG FOTO METTE MØLLER

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her