Utgave 9 2019

Denne utgaven er preget av høstsesongen, og alle de deilige råvarene og matrettene den bringer med seg.

Husk at som abonnent kan du lese magasinet digitalt på nettbrett, smarttelefon og pc gjennom MAGASIN+.

Smakebiter fra utgave 9:

  • Verdens enkleste eplekake

    Verdens enkleste eplekake er like enkel å lage som vaffelrøre. Den er skikkelig god og saftig. I denne eplekaken bruker jeg ikke kanel, og jeg er helt sikker på at du ikke kommer til å savne det heller.

    Du trenger:
    2-4 epler (avhengig av størrelse)
    2 store egg
    150 sukker
    110 g smeltet og avkjølt smør
    120 g hvetemel
    1 ts bakepulver
    1 ts vaniljesukker

    Slik gjør du:
    Rens eplene og del dem i biter på ca. 2 cm. Visp eggene til de skummer. Tilsett sukker og bland godt. Bland sammen hvetemel, bakepulver og vaniljesukker i en bolle og bland det inn i eggeblandingen vekselsvis med smøret. Vend inn eplebitene.

    Hell røren i en 24 cm smurt og bakepapirkledd springform og stek midt i ovnen på 180 grader i ca. 40-45 minutter til den er gyllenbrun. Avkjøl.

    Sikt litt melis over kaken før servering. Kaken kan serveres lun med iskrem, vispet krem eller rett og slett kald rett fra kjøleskapet, alt er veldig godt.

     

    OPPSKRIFT OG FOTO ELLEN M. E. LUNDRING

  • Ligger midt mellom Gautefall og Sputnik

    Bestemoren til bonde Sanne Løyte Riis fikk oppskriften av sin svigerfar, som igjen hadde fått den av sin bestemor. Råvaren til lammerullen er fra egne dyr.

    – Jeg føler stolthet når vi selger mat fra dyra våre. Vi vet de har hatt det bra, sier Sanne.

    Svinatra og Gryntland
    I grisegården går Gro Harlem Gryntland, Kristen Grislefoss, Frank Svinatra, Råne Le Tekrø og Mark Nøffler rundt og grynter fornøyd. På varme dager har de eget basseng de kan kjøle ned sine griserosa kropper i. Sammen med samboer og gårdsdreng Henrik Sundøy (28) har Sanne Løyte Riis (26) akkurat tatt over gården som har vært drevet av Løyte-slekta i snart 125 år.

    – Vi ligger midt mellom Gautefall og Sputnik, forteller Sanne.

    Kassettartisten som synger om de som lukker opp sin hjertedør og slipper solen inn, bor noen kilometer lenger ned i veien.

    Før paret kjøper farsgården skal de drive den i et år. På gården er det tre generasjoner som bor og deler tun. Da besteforeldrene til Sanne tok over på slutten 70-tallet, bodde det tre ugifte søsken og et søskenbarn på stedet. Bestefaren drev med melkekuer. I dag har de sau, gris og fisk.

    – Vi driver med videreforedling av disse dyrene, forteller Henrik. 

    I disse dager bygges et gammelt vedskjul om til nytt hønsehus. De begynner med 40 høns.

    – Hver helg svinger noen oppom og spør om vi har egg, sier Sanne.

    Det er heller ingen andre gårder i nærheten som selger egg. 

    Nøytral smak
    Det nærmer seg ti år siden Jørgen Løyte, Sannes far, åpnet gårdsbutikken. Den har åpent kun på søndager.

    – Vi åpner selvfølgelig når folk kommer innom om vi er hjemme, sier Henrik.

    Det de fleste forbinder med gårdsbutikken er varmrøykt sik i olje. Fisken fiskes i innsjøen Toke i Drangedal. Jørgen sydde egne ruser og fisket selv. I dag fanges villfisken med storruser av lokale fiskere.

    – Dette tok så mye av pappas tid at han valgte å satse på sik, sier Sanne.

    Siken er nøytral i smaken.

    – Den trenger hjelp. Uten godt krydder smaker den ikke så mye, forteller Henrik.

    De bruker en krydderblanding bestående av paprika, chili, hvitløk, sennepsfrø og dill for å få den smaken de ønsker. I tillegg til mange kunder fra hyttene på Gautefall, er det mange innbyggere i Drangedal som kommer til Løyte hver søndag.

    – De kommer og vet hva de vil ha, sier Sanne.

    Fra Telemark
    Sanne og Henrik lager også egen spekeskinke.

    – Den tørrsaltes og spekes etter gamle tradisjoner. Den henger minst et år, sier Henrik.

    – Når den er to år smaker den aller best, sier Sanne.

    Halve og kvarte griser kjøpes av kjøttsultne kunder på jakt etter kvalitet. Sylten lager de etter bestemor Wenche Løytes oppskrift.

    – Den er stort sett utsolgt før den er laget, sier Sanne.

    I butikken selger de ost fra Lega, and fra Holte gård og honning fra Kragerø.

    – Mest mulig lokalt fra Telemark, sier Henrik. 

    De speider alltid etter nye produkter de kan legge i hyllene sine.

    Mindre og bedre
    Tåtelammene på jordet kommer sprettende når de ser at Sanne og Henrik har med seg brød. Værene kaster et skeptisk blikk på journalisten fra Mat fra Norge, som pent ber de om å holde litt avstand. Fra den andre siden av gjerdet hører du gryntingen til Svinatra, Gryntland og Grislefoss.

    – Grisene går inn og ut akkurat som de vil, forteller Sanne.

    Parets filosofi er at dyr som behandles bra, gir sunnere kjøtt og bedre smak. De utnytter de ressursene de er tildelt der gården ligger. På Vestheia i Fyresdal går 80 vinterfôrede sauer på sommerbeite. På gården bruker de alt dyret gir, skinnene hender det at de selger før lammet er slakta.

    – Jeg er stolt av det vi driver med. At vi produserer maten vi eter, sier Sanne.

    – Når du først skal spise kjøtt, spis mindre og bedre, sier Henrik.

     

    TEKST OG FOTO BJØRN HARRY SCHØNHAUG

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her